AKP i Tyrkia med en hemmelig agenda ? ( Blog Entry in Norwegian)

Det er min oppfatning at det er mer fokusering på de negative sidene av Tyrkia enn de positive i den norske mediaen. Med sunn fornuft er det ikke vanskelig å komme til enighet om at det finnes mange problemområder i Tyrkia som vi bør fortsette å jobbe med. For meg er disse veldig store problemer som krever gode løsninger. På den andre siden bør vi også kunne se den positive utviklingskursen som Tyrkia har fulgt. Her i min blogg med diverse blogg-innlegg skal jeg prøve å si mine meninger om Tyrkia ved å være så objektiv som mulig. Jeg mener ikke å være en journalist eller en akademiker og ber om unnskyldning for min norsk på ungdomsskolenivå. Men bedre enn ingenting!
Det er økende bekymringer i visse segmenter av det tyrkiske folket om at Tyrkia går sakte i retning av en islamisering. Ifjor var det store demonstrasjoner organisert av de såkalte sekulære kreftene i Tyrkia med deltakelse av hundretusener. Militæret sendte en melding gjennom sine nettsider med varslinger rettet mot datidens regjering.
Dette ble definert av noen som et kupp gjennom internett.
Disse to kom i samme periode og var ment som en advarsel mot regjeringen og forsøket på å velge Abdullah Gul som president. Han ble til slutt valgt som president med litt forsinkelse.
Ærlig talt noen ganger faller jeg også i tanker om at Tyrkia er på vei til å bli en "imamenes stat", kanskje psykologisk påvirket av folk rundt meg. Et av emnene som dominerte i den tyrkiske mediaen i 2007 var spørsmålet "om Tyrkia skal bli et nytt Malaisia". En del ting kan oppfattes av noen som alarmerende. For eksempel AKP-dominerte parlamentets forsøk på å lovliggjøre bruk av "turban" (skaut/tilsør) av studentene på universitetene. AKP, som hadde dette som et av sine viktige valgemnene, mener at forbudet mot turban ikke er i samsvar med de individuelle rettighetene og forbudet fratar mange jenter retten til å få universitetsutdanning i Tyrkia. Det er, derimot, et faktum at et betraktelig antall jenter velger å gå på universiteter bl.annet i Østerrike og Bosnia. Det er også andre måter å finne en utvei. Jeg er ikke lenger i universietetsmiljøer slik at jeg kan observere hva som foregår der. Ved en tilfeldighet kunne jeg se en jente plassere en parykk på håret sitt ved inngangen til et universitet i Ankara slik at hun fikk lov til å komme inn. Det var vel ikke hennes eget hår som var synlig og dette var en løsning.
Det nye forslaget til Parlamentet skal muligens begrense rettighet til å ha turban kun til universiteter. Mange er redd for at dette kan være et skritt fram og i nær eller fjern fremtid skal det diskuteres om de offentlig ansatte skal ha samme rettigheten. Betraktelig man tror at regjeringspartiet i Tyrkia har en hemmelig agenda og den hemmelige agendaen er å dra Tyrkia i en islamsk retning.
Sliten av bannlysning av de tidligere (islamske) partiene, løsrev det en "splinter" gruppe seg fra det tidligere Dydpartiet og de grunnla AKP. Hovedmotivet var muligens å starte en bevegelse som ville presentere seg som et moderat parti slik at de ikke skulle bli utsatt for hva deres forgengjere ble utsatt for. Kjernen i partiet har islamske elementer med tilknytting til en del sekter og islamske bevegelser, men det finnes også liberale fløyer i partiet. Det er hvorfor partiet fikk ca. 47% av stemmene ved det siste valget i juli, 2007. Man kan snakke her om lånestemmer fra de liberale segmentene av samfunnet.
Naivitet er ikke bra i politikken. Man kan referere til den lille bolshevisk-gruppen som kunne styrte systemet i Rusland eller mullaene i Iran som vokste frem og utryddet bl.annet sine samarbeidspartnere. Slik ser de sekulære kreftene på saken.
Fra et annet synsvinkel kan man også se på AKP som et liberatør av det lukkede og hardt byråkratiske systemet i Tyrkia. I denne sammenheng kan man se på oppheving av turban-forbudet som et forsøk på å øke de individulle rettigheten i Tyrkia.
Det man kanskje kan håpe på er at AKP gjør hva det kan gjøre for å demokratisere systemet men også fortsette med sine EU-reformer som hovedtemaet i agendaen.





Sinan Tortum is the team leader of FELLOW GUIDES- a group of Turkish private tour guides with tour guide services in Izmir, Selcuk, Ephesus, Kusadasi, Istanbul, Cesme, Foca, Karaburun, Sigacik, Teos, Dikili, Pergamon, Ayvalik, Akcay, Pamukkale, Cappadocia ( Urgup, Goreme, Avanos), Antalya, Kemer, Side, Alanya, Bodrum, Marmaris, Didim and Urla in Turkey in English, German, French, Dutch, Italian, Spanish, Norwegian, Swedish, Danish and Polish.

We cooperate with the local agencies for tours in Izmir, Selcuk, Ephesus, Kusadasi, Istanbul, Cesme, Foca, Karaburun, Sigacik, Teos, Dikili, Pergamon, Ayvalik, Akcay, Pamukkale, Cappadocia ( Urgup, Goreme, Avanos), Antalya, Kemer, Side, Alanya, Bodrum, Marmaris, Didim and Urla. We offer private and group tours in Turkey.

Sinan Tortum is also team member of www.izmirtourism.com which is a modern, friendly and comprehensive website about Izmir ( Smyrna), Turkey.

Representative for Sun Dental Clinic in Balcova, Izmir, Turkey- Dental Treatment Services in Izmir Turkey

http://www.sundentalclinic.com/

Ephesus: Utgravningene og Historie ( Blog Entry in Norwegian)

Ephesus: Utgravningene og Historie ( Blog Entry in Norwegian)
EFESUS: UTGRAVNINGENE OG HISTORIE
UTGRAVNINGENE
De første utgravningene i Efesus ble begynt i 1869 av en engelsk ingeniør ved navn Wood som jobbet for det Britiske Museet. I 1895 tok arkeologer fra Østerrike permisjon fra den Ottomanske Sultanen og deltok i utgravningene. De gravde ut en god del av hovedveien og restaurarte Celcius Biblioteket. De fleste funn som ble funnet til år 1905 ble bragt til England og funn mellom år 1905 og 1923 ble bragt til Østerrike.I 1954 begynte Efesus museet med utgravningene og siden da ble en god del av de viktige bydelene gravd ut og restaurert og seinere i år 1979 tok Kultur- og Turismedepartementet Efesus under sin beskyttelse.
HISTORIE
Byen ble kolonisert ca. 1000 år f.kr. av Androklos som var sønn av kongen av Athen. Han skulle søke etter nye kolonier langs Egeerhavet, men før han dro ut tok han en tur innom orakalet i Delfi for å få god råd. Han fikk beskjed om at han skulle grunnlegge sin nye koloni på det stedet hvor han så fisk og villsvin samtidig.
Etter orakelbesøket begynte han sin seiling og etter et par dager gikk han i land. Samme kveld som de gikk i land begynte de å steke fisk for kveldsmat, men så fort de la fisken i panna med varm olje i, spratt fisken ut og havnet mellom tørre busker og satte stedet i brann. Et villsvin som sto gjemt bak buskene styrtet ut og da forsto Androklos at det var her han skulle grunnlegge sin nye koloni.
Efesus eksisterte her i 400 år og ble styrt av Androklos og hans etterkommere.
I 7.århundre ble alle ioniske byer angrepet av en folkestamme som het kimmere. Men om de har inntatt byen Efesos er ikke bevist. 6.århundre opplevde byen sin storhetstid. De viktigste filosofene som f.eks. Heraclitus levde under den perioden. Det gikk rykter om byens rikdom og skjønnhet. Det var hvorfor Kong Krøsus av Lydia angrep byen år 560 f.kr.
Efeserne satte en rep fra Artemis tempelet ( et av oldtidens syvunderverk) til byen og sto bak repet i håp om at gudinnen Artemis ville beskytte dem fra Lyderne. Men deres forventninger ble ikke oppfylt og byen ble overtatt av lyderne.Kong Krøsus behandlet lyderne som venner og hjalp til med å restaurere Artemistemplet. Han fikk dem også til å flytte byen rundt dette templet.
Men i midten av 6.århundre ble hele Anatolia angrepet av perserne, og i år 657 f.kr ble byen overtatt av perserne. Som i alle byer de tok over, lot perserne efesere beholde sitt eget styre og fortsette med sin kultur og religion. Det eneste de var interessert i var å få inn skatt.
Skatten som efesere skulle betale økte for hver dag som gikk så at seinere i tiden gikk efeserne i protest mot perserne og skapte opprør i de andre ioniske byene som førte til flere krigsmål i forskjellige steder.
Perserne dominerte i Efesus i ca. 200 år. Det var Alexander den store som frigjorde de ioniske byene fra perserne.Alexander den store var veldig påvirket av den ioniske kulturen og troen. Han erklærte at Efesus skulle styres av folket og at den skattesummen som ble betalt til perserne tidligere, skulle nå betales til restaureringen av Artemistemplet.Han støttet restaureringen til han hørte en av efeserne si “det er latterlig at en gud gir gaver til en annen gud”.
Etter Alexander den stores død begynte en maktkamp mellom hans generaler. Så i år 287 f.kr. fikk Lysimachos styret av Efesus. Han flyttet byen fra området rundt Artemistemplet til området som vi besøker nå i dag. Han fikk bygget bymuren rundt Efesus som er 9 km. lang og 10 meter høy.
Men de eneste restene fra denne tiden ( hellensitisk tiden) er bare bymuren og en fontene kalt den hellenistiske fontenen som står ved inngangen av det store teateret. Resten av det vi ser av byen idag er fra den romerske tiden.
År 133 f.kr. blir kongedømmet i Pergamon testamentert over til Romerriket og dette medfører at også Efesus kommer under romersk styre. Den største blomstringstiden under romerne var da keiser Augustus var i styret. Han erklærte Efesus som hovedstaden av Asia provinsen istedenfor Pergamon. Deretter ble Efesus en av de 5 største byene i Romerriket og handel- og kultursenter.I år ble byen restaurert av keiser Hadrian.
En gothisk flåte på ca. 500 skip kom til Efesus i år 262 og plyndret byen. Byen gikk gjennom flere plyndringer og jordskjelv, men holdt til 4.århundre. Byen ble restaurert i 4.århundre og det meste av det vi ser er far den tiden. Et stort jordskjelv i 11.århundre har gravlagt byen under sanden.


Kommentar:
den 28 januar, 2008 - 15:39
I dag tok jeg meg god tid å leste alt du har skrevet om både Efesos og Tyrkia.
Det var for meg interessant!:-)
Jeg hadde dagen før sett innslag og dokumentarfilming på en tv kanal om nettopp Efesos-det var på en kanal som kristne driver.
Jeg tar megvanligvis for lite tid til å gå dybden og lese og lære om andre land og dens historie-men det du skriver kom i rett tid for meg,så jeg koste meg skikkelig og særlig det å lese om Tyrkia fra en som du,som har bodd der selv og vet små og store ting om hverdagen der.
Ville bare si det.
Skulle ønske at vi mennesker kunne respektere hverandre over grensene med religionsforskjeller og andre forskjeller,at vi bare kunne like å være ilagi hverdagen og livet som brødre og søstre fordi vi alle er mennesker og bor på samme jord. At vi kunne se at vi alle bare lever en kort tid på jorden og må beskytte hverandre alle sammen-da livet på jorden noen ganger er hardt generelt.
Jeg skulle ønske...at vi mennesker bare kunne se hverandre som de feilbare mennsker vi alle er,ingen er perfekte og derfor trenger vi ikke å hevde oss overfor andre heller:-)
Jeg liker ikke tanken på at religion gjør at vi det skapes skille og ufred mellom folkslag på jorden......
Jeg gjør meg så mange tanker ang kulturfoskjeller som jo egentlig burde være mer spennende enn skremmende.
Jeg er så glad i tyrkisk musikk og dans. Det er så mye livsglede i den :-)
*bare noen tanker fra A.
Svar av Sinan Tortum
Takk for dine tanker A.


den 31 januar, 2008 - 00:27
Jeg er nesten helt enig med deg om det du skrev om kulturforskjeller etc. Det er lite jeg kan legge til etter alt du skrev! Tyrkia er et fint land men Tyrkia trenger også en selvkritikk-prosess. Det er mange ting som har forbedret seg i Tyrkia særlig i de siste tyve årene. Når jeg husker det lukkede landet Tyrkia til slutten av 80-årene, da kan jeg sette pris på den viktige utviklingen siden da. Men det er en del ting som må forbedres. Bl.annet kan jeg nevne at kvinnenes status bør være bedre, arbeidsforholdene bør forbedres...Og det bør være mer rom for individualisme. Tyrkia bør støttes som en bro mellom Islam og Kristendommen og som en bro mellom øst og vest. Utviklingen og forbedringen kan ikke skje på en natt. Derfor er det viktig for Europa å støtte demokratiseringsprosessen, som krever tålmodighet. Dessverre kan jeg se i den norske mediaen mest en fokusering på de negative sidene, som det sikkert er mange av. Men vi bør alle huske at Tyrkia er det eneste muslimske landet i verden med en form for en demokratisk utvikling en ekte sekulæræsme. Man kan være litt bekymret for ting som kan skje i Tyrkia nå og kan ha en mistanke om at gjennom sånne saker som forslaget om lovliggjøring av turban ( tilslør) på universitetene er et skritt i retning av islamisering av landet. Men dette kan også oppfattes som mere individuelle rettigheter. Takk
Sinan





Sinan Tortum is the team leader of FELLOW GUIDES- a group of Turkish private tour guides with tour guide services in Izmir, Selcuk, Ephesus, Kusadasi, Istanbul, Cesme, Foca, Karaburun, Sigacik, Teos, Dikili, Pergamon, Ayvalik, Akcay, Pamukkale, Cappadocia ( Urgup, Goreme, Avanos), Antalya, Kemer, Side, Alanya, Bodrum, Marmaris, Didim and Urla in Turkey in English, German, French, Dutch, Italian, Spanish, Norwegian, Swedish, Danish and Polish.
We cooperate with the local agencies for tours in Izmir, Selcuk, Ephesus, Kusadasi, Istanbul, Cesme, Foca, Karaburun, Sigacik, Teos, Dikili, Pergamon, Ayvalik, Akcay, Pamukkale, Cappadocia ( Urgup, Goreme, Avanos), Antalya, Kemer, Side, Alanya, Bodrum, Marmaris, Didim and Urla. We offer private and group tours in Turkey.
Sinan Tortum is also team member of www.izmirtourism.com which is a modern, friendly and comprehensive website about Izmir ( Smyrna), Turkey.
Representative for Sun Dental Clinic in Balcova, Izmir, Turkey- Dental Treatment Services in Izmir Turkey
http://www.sundentalclinic.com/">http://www.sundentalclinic.com/

Reisetips og Informasjon om Istanbul, Tyrkia

Reisetips og Informasjon om Istanbul, Tyrkia ( Blog entry in Norwegian language)

Istanbul har blitt en av de heteste reismål for nordmenn. Det å ta en lang week-end i Istanbul er uten tvil bedre enn ingenting, men en hel uke ville vært det ideelle, slik at man virkelig får oppleve byen og omegn litt i dybden.På en week-end går den ene dagen med på omvisning i Sultanahmet området. Sultanahmet er et ”must” for enhver førstegangs besøkende til Istanbul. Området besøkes av turister fra alle nasjoner.

Topkapi Palasset.
De osmanske sultanenes residens til midten av det 19. århundre. Inngangspenger ca. Kr. 50,-. Besøk der krever et minimum av 2 timer, og det åpner kl. 9:00. Man går gjennom avdelinger med de gamle fyrstelige hestevognene, kjøkkenet med utstilling av kinesisk porselen og sølv, avdelingen med bronsegjenstander, for så å komme til Babussade eller Lykkens Dør som leder inn i de mer intime deler av palasset. Like etter Babussade kommer rommet der bl.a. ambassadørene presenterte sine anbefalinger til sultanen. I denne salen finner man skattekammeret med de mest verdifulle gjenstandene. Her ser man vakre gjenstander, overdådig utsmykket, smaragder så store som golfballer, dyprøde rubiner, vakre safirer, men den mest verdifulle edelstenen er ”Skjemakerens” diamant. Det er utstilt flere troner, den flotteste er dekorert med rød og grønn emalje på gull og har visstnok 25000 perler og edelstener.I avdelingen for religiøse gjenstander ser man Profeten Muhammeds banner, sabel og det mest hellige av alt, hans kappe.De berømte vakre keramiske flisene fra Iznik dekker veggene fullstendig i noen deler av bygningene. Blå og turkise blomstermotiver og skrifttegn er det dominerende, ofte ilagt gull.---- På slutten av turen kommer man til den siste salen med fin utsikt over Bosphorus. Veien tilbake byr på anledningen til å stille seg i kø (med forhåndskjøpt billett i hånden) for å besøke Haremet, (Kr. 50,-). Egen inngang til Haremet.Haremet kan vel nesten oppleves som et forgylt luksuriøst ”fengsel” i og med at kvinnene (ca. 400) tilbrakte hele livet her, godt bevoktet av evnukkene. De vakreste intrikate blomsterdekorerte vegger, fliser og bronse peiser, marmor m.m. gjør besøket vel verdt, selv om det kan være litt kaldt i noen av de lange korridorene.

Hagia Sofia kirken
Denne bygningen er den mest imponerende historiske bygningen i Istanbul. Hagia Sofia, (nå et museum) som en gang i tiden var det viktigste byggverket i den kristne verden, har en kuppel som måler 32 meter i diameter. Opprinnelig så var den større, men den raste sammen og man måtte bygge en mindre. De islamske komponentene inne i kirken kan oversees, siden Hagia Sofias historie som moske er uinteressant. I de øverste galleriene finner man fine mosaikker med keiserinnen som bøyer seg foran Jesus som baby eller voksen, eller de gir ham en pose med penger. Det er i det øverste galleriet at man kan se runene som vikingene risset inn i marmorbalustraden. Det eneste leselige er navnet ”Halvdan”, et virkelig sus av Miklagard.

Den Blå Moskeen
Moskeen som er fra første del av det 17.århundre ligger vis-a-vis Hagia Sofia kirken. Moskeen er berømt for sine vakre blå fliser, 20.000 visstnok. En vakker moske med imponerende dimensjoner, dens kupler, hvelv og minareter gjør et uutslettelig inntrykk. Bønneropene (5 ganger om dagen) blir nå kringkastet over høyttaler. Den blå moske har en spesielt fin muezzin (utroper av bønnen)

Suleymaniye MoskeenSuleymaniye moskeen er en konkurrent til den Blå Moske, og den er 50 år eldre. Suleymaniye Moskeen ble bygget av den berømte arkitekten Sinan og siden det er mesteren Sinan som har designet den, så synes mange at den er vakrere enn den Blå Moskeen.

Basilikasisternen
Et byggverk som det er verdt å besøke i dette området (entre ca. Kr 50,-).Den er fra første halvdel av det 6. århundre, bygget samtidig som Hagia Sofia av keiser Justinian. Basilikasisternen er en underjordisk konstruksjon, den ble brukt som vann reservoir i den bysantinske perioden, og har 336 søyler og buete hvelv. En stemningsfull opplevelse.

Det Arkeologiske Museet
For de kunsthistorie interesserte så er et besøk i dette museet et ”must”. Et flott museum med klassisk kunst fra antikken, det ligger like ved Topkapi Palasset. Her kan man se bl.a. den berømte Alexander sarkofagen med basrelieff , som viser Alexander Den Store i krigs - og jakt scener.

Istanbul Modern
Midt i all gleden over alt det gamle og vakre, så finnes det et flott samtidsmuseum på 8000 kvadratmeter som åpnet i 2004 i Karakoy. Her kan man oppleve internasjonale kunstutstillinger og stifte bekjentskap med tyrkisk samtidskunst. Venezia Biennalen forflyttet seg hit for første gang, den kjente fotografen Andres Kertesz har stilt ut, Anish Kapoor, Juan Munoz likeså. Video kunst, mini kino og en restaurant med flott utsikt over Bosphorus til minaretene i Sultanahmet er en fin opplevelse. Entre til museet Kr. 35,-.Sjekk ut den fine hjemmesiden http://www.istanbulmodern.org/.

Grand Basar
Den første dagen i Istanbul kan avsluttes med et besøk i Grand Basar og de omliggende basarene. Det sies at nordmenn har alt for mange ting i hjemmene sine, men hvem kan motstå fristelsen til å kjøpe noen vakre eller morsomme ting å ta med hjem. Og spesielt hvis det er ting man ikke får hjemme. Dessuten er det hyggelig å kjøpe ting som et minne om turen. For kvinnelige turister er det en mengde ting som kan interessere: ekte lærvesker i god design, smykker (både ekte og uekte), tekstiler til huset eller en selv, oliven såper, tepper naturligvis, og ikke å forglemme: antikvitetsbutikkene med det ekte og raffinerte. Selve atmosfæren er en ting for seg selv, her er det hundrevis, ja tusenvis av mennesker, glitrende butikker, sjarmerende butikker, rare butikker, kaffe og te barer, mennesker av alle typer og nasjonaliteter. Kelneren med te-brettet er i skyttel trafikk hele tiden.

Restauranter
Etter et travelt basar besøk så er det hyggelig å slappe av på en koselig restaurant, som det finnes mange av i Sultanahmet. Mange osmanske hus har blitt omgjort til restauranter og hoteller. Restaurantene er ofte små, intime steder hvor steinvegger, bindingsverk og dempet belysning gjør det veldig koselig. Her er det nesten norske priser. På de dyre restaurantene kan kelneren komme med en del forretter som man tror er ”på huset”, men de blir inkludert i prisen. Service på 10% kommer i tillegg. Det finnes også spisesteder hvor ting går litt på løpende bånd, hvor køen utenfor bevitner at her får man god mat for pengene. Der er det fort inn, spise fort, fort ut, og kanskje dele bord med fremmede, noe som er en opplevelse i seg selv. Enkle restauranter som Restaurant Can har selvbetjening hvor man kan spise de velsmakende tyrkiske rettene.

Show.
Det ville sikkert også vært morsomt å gå på et show. Nordmenn er kanskje litt krevende i så måte, en god del nordmenn synes det er litt slitsomt med høy musikk. Hvis man er interessert i et stort show, så er Orient House et godt alternativ, det har 2 lokaler med tyrkisk dans, tyrkisk musikk, internasjonal musikk og dansemuligheter, en fin meny med tilhørende drink. Dette showet ville koste ca. Kr 400,-. Et enklere og rimeligere sted er Gar Musikhol.

Hoteller
Sove må man og hoteller er det mange av, og i alle prisklasser og stiler. De fleste turistene bor i Sultanahmet området, hvor det finnes mange såkalte ”boutique” hoteller, sjarmerende osmanske hus, ikke alltid så billig, men vel verdt det. Noen med utsikt til fine bygninger og den Blå Moske. Enkle pensjonater derimot kan koste rundt Kr.150,- til Kr.200,- pr. person. For de som synes det blir for stille i Sultanahmet og liker bedre det yrende nattelivet, så er Taksim -området et bedre alternativ, skjønt det er dyrere, men der er det full fart om kvelden. Denne delen av Istanbul og videre nordover har dessuten de mest luksuriøse høyreis hoteller med lekre butikker og restauranter.

Hamam
Du kan ikke forlate Istanbul uten å ha besøkt en hamam. Bli fornyet, skrubbet ren og få baby hud! Det er en unik opplevelse. Anbefalte hamamer er: Cemberlitas Hamam, som var bygget i 1584 av Sinan og er kanskje den med mest atmosfære, og som har vært i kontinuerlig bruk siden den ble bygget. Den ligger nær Grand Basar og passer godt for turister. Den andre er Cagaloglu Hamam, bygget i 1741. Den er Istanbuls mest berømte hamam med 2 etasjer og har en barokk fontene.

Her kommer noen forslag til de som har litt mer tid i Istanbul, for eksempel en uke:
Drosjene er rimelige i Istanbul, men sørg for at drosjesjåføren slår på taksameteret og at han ikke kjører omveier. I Taksim finner du bl.a. Ataturk Kultursenter som har konserter og opera forestillinger, der er det en statue av Ataturk og et par høyreis hoteller. Din adresse vil være Istiklal gaten. Om fredags-og lørdagskveldene har jeg hørt fra mine norske venner at det er nesten like mange nordmenn der som i hele Norge. Der er det mange kafeer, restauranter, butikker, bokhandlere, du kan finne bøker på engelsk.En del generalkonsulater (den franske, svenske, italienske, russiske og greske er der). Med de fine bygningsfasadene i europeisk stil så har du en følelse av å være i en europeisk by. I nærheten av Istiklal gaten ligger Pera Palas Hotell, hvor kjendiser som Ataturk, Agatha Christie og Leon Trotsky har bodd. Hotellet ble opprinnelig bygget for å huse passasjerer som kom med Orient Ekspressen. I området rundt Istiklal gaten finnes det også en del vakre kirkebygg. Ved enden av Istiklal gaten finner man den lille, gamle metroen fra det 19. århundre. Hvis du vil gå i Trotskys eller Christies fotspor, så prøv en av de første metroene i verden.

Turer på bena, med metro, trikk eller drosje:
En fin måte å oppdage Istanbul på er å bruke metro og trikk, den sistnevnte er bedre og et mer autentisk alternativ. Metro kan du dessuten ta fra Ataturk Hovedflyplass til Aksaray, da kan man spare litt penger. Metroen bringer deg for øvrig til det store kjøpesenteret Cevahir ved Mecidiyekoy stasjonen. Det kan være interessant å sammenligne prisene på varene med de i Norge, ofte kan man gjøre et kupp.--- Trikken går gjennom mange deler i den europeiske delen av Istanbul, og det gir deg et overblikk over den største byen i Tyrkia som har et innbyggertall på ca. 12 millioner.Er du glad i gå, så er det en ypperlig måte å oppleve Istanbul på, det som en gang var Konstantinopel .Da byen ble erobret av den osmanske sultanen Mehmed i 1453, så var det kanskje bare 40-50.000 innbyggere innenfor bymurene.Du kan begynne din tur fra Aksaray, som er et knutepunkt på denne historiske halvøya. Like etter Aksaray finner man det området som heter Fatih, et av de gamle strøkene. Fatih er delt i to deler av Fevzipasa gaten og den delen som ligger nærmere Det Gylne Horn bærer preg av det islamske Istanbul. Her vil du oppleve en mer tradisjonell livsstil og klesmåte, her ser man oftere hijab, salwar (posebukser), skjegg, og er kanskje litt ”eksotisk” for nordboere.

Besøk først Fatih moskeen, et stort byggverk og et religiøst senter for alle muslimene i strøket. Ikke langt derfra finnes Ismailaga moskeen. Her finner du mye av den tradisjonelle klesstilen. Bare et kvarters gange derfra kommer du til Kariye kirken som har vakre utsmykninger med scener om Jesus og Maria. Avslutt din spasertur med et besøk i sigøynerkvartalet, Sulukule, like ved Edirnekapi, som er en av inngangene i bymuren.Det kan være en god ide å ta en drosje derfra til Pierre Loti området, oppkalt etter den franske marineoffiseren. Der finner du en kafe som han pleidde å gå på, det er også det beste utsiktspunktet over det Gylne Horn. Nyt utsikten sammen med en del turister og tyrkere.Derfra kommer man ned til Eyup Sultan moskeen, som er senteret for det islamske Istanbul. Eyup Sultan var fanebæreren til Profeten Muhammed. Han led martyrdøden i Konstantinopel i det 7. århundre da araberne gjorde et mislykket forsøk på å erobre byen fra bysantinerne. Hans grav ligger i moskeekomplekset. Fra Pierre Loti til Eyup Sultan kan du komme ned enten med taubane (en litt annerledes transportmåte) eller ved å gå gjennom gravplassen med en del gamle graver. Der ser man mange vakre gravstøtter.

Er du kulturinteressert, så spør hotellresepsjonen eller turistkontoret i Sultanahmet om de aktuelle programmene for utstillinger, konserter, opera, etc. Mange hoteller selger billetter til de Dansende Dervisher. Selv om det er en forestilling for turister så er det en fin og annerledes opplevelse.

Nordmenn har, som tidligere antydet, kanskje gjort seg ferdige med handlevirksomheten i livet, da alt finnes i de norske hjem. Men for CDer, bøker, suvenirer, ting og tang kan man besøke de elegante kjøpesentrene som Cevahir, Kanyon og Istinye Park. De er sannsynligvis større enn Oslo City. Istanbul er jo et eldorado for kjøpelystne. Krydder fåes i den Egyptiske basar.

Turer med leiebil eller mini buss.
For en liten gruppe kan det vare en god ide å leie en minibuss og guide for en heldagstur rundt om i Istanbul. Ellers vil man bare bli kjent med den gamle, historiske kjernen, uten å få et helhetsinntrykk av byen. Prøv å få en god avtale med en minibuss med sjåfør med et av de lokale reisebyråene i Sultanahmetområdet. Jeg kan tippe på ca. Kr. 1300,- eksklusiv diesel. Du mottar en minibuss med full tank og leverer den tilbake med full tank. Bompenger/veiavgift, parkeringsavgift og enkel lunsj spandert på guiden kommer i tillegg. En engelsktalende guide krever nok Kr. 600,- pr. dag.En slik tur kan inkludere kjøring gjennom Tesvikiye og Nisantasi fo å få et sus av Orhan Pamuks barndom som han forteller om i boka ”Istanbul”, videre langs den europeiske siden av Bosphorus med et par kaffe pauser. Man kan krysse Bosphorus over Fatih Sultan broen og over til Polonezkoy (den polske landsbyen) som var grunnlagt av polakker i eksil. Bare femten minutter unna Bosphorus og du er utrolig nok inne skogen, vekk fra den stressende storbyen. Fra Polonezkoy kan dere kjøre langs den asiatiske siden av Bosphorus.

Istanbul byr på åndelige opplevelser også. Det finnes gresk ortodokse kirker, armenske kirker og synagoger. Av sikkerhetsmessige grunner bør hovedrabbinerens kontor kontaktes på forhånd ( det kan være gjennom et reisebyrå), med liste over besøkende, hvis en synagoge skal besøkes. Siden det nå er en liten gresk menighet i Istanbul, kan det være bedre å overvære en messe i en armensk kirke. Armenerne var en av de første kristne og har et mer ”østlig” ritual. Jeg anbefaler en søndagsmesse i en av de to armenske kirkene i Gedikpasa nedenfor basarene mot Marmarahavet.

Bosphorus cruise
En flott utflukt ville være å ta en båt ut til Prinsenes øy som går fra Kabatas kaien. Turen koster nesten ingenting. Prinsenes øy var hvor de avsatte bysantinske keiserne ble sendt i eksil. Det enkleste er å kjøre forbi Kinali, Burgaz og Heybeli øyene og stoppe på Buyukada , (tidligere kalt Prinkipo). Hvis du er interessert i den russiske revolusjonen og Trotsky, så var Prinkipo det stedet hvor han bodde i eksil før han kom til Norge og Meksiko. En av mine akademikervenner brukte en hel time på å utforske Trotsky historien her, og vi fant huset hvor han hadde bodd. – Prinsenes øy har ganske mange sommerhus som ble brukt av kristne og jøder fra Istanbul.--- Du kan også dra på en organisert båttur med en privat båt eller ta en rimelig tur med de offentlige gamle båtene som er koselig. I høysesongen kan det være litt trangt om plassen og vanskelig å finne et sete nær båtripa. Båten går fra Eminonu ved den egyptiske basaren og stopper begge sider av Bosphorus. Endestasjon er Anadolu Kavagi, en koselig landsby på den asiatiske siden. Det blir tid til å spise lunsj og gå en liten tur. Båten returnerer så til Eminonu.---

Apropos Bosphorus navnet, så kommer det opprinnelig fra gresk og betyr ”ku kryssing”. Zeus, gudenes gud, var gift med Hera som var veldig sjalu, ikke så uvanlig for de gifte kvinnene. Men Zeus hadde et forhold til Io og dette oppdaget Hera, som ville straffe Io. For at elskerinnen ikke skulle bli straffet, så skapte Zeus Io om til en ku. Men Hera ville hevne seg allikevel, og sendte en fluesverm etter Io som måtte stupe i vannet for å bli kvitt fluesvermen. Io svømte fra den ene bredden til den andre, i det som siden er kalt Bosphorus (ku-kryssing).

----- Jeg håper at denne informasjonen om Istanbul vil være inspirerende, og at mange vil ta seg en tur og oppleve noe annerledes så kort avstand fra Norge.

Sinan Tortum©Revidert av Mette Bowen